IT-mangelen har flyttet seg

«Det er mangel på IT-folk» har vært en fast påstand i norsk arbeidsliv i over ti år. Tallene fra 2025 og 2026 gir et mer nyansert bilde: Norge har mange IT-spesialister, veksten har flatet ut, og ledigheten i IT-yrkene øker. Samtidig sier virksomhetene at de mangler bestemt kompetanse, og prognosene mot 2030 går i minus. Vi har samlet de viktigste tallene fra offentlige kilder.

• 5,9 %av alle sysselsatte i Norge var IKT-spesialister i 2025. EU-snittet var 5,0 %.Eurostat
• 30,7 %av virksomhetene som rekrutterte IKT-spesialister, hadde stillinger som var vanskelige å fylle. I EU var andelen 57,5 %.Eurostat, rekruttering i 2023
• 21 000IKT-spesialister må rekrutteres fram mot 2030 i hovedscenarioet. Tilbudet dekker anslagsvis 17 000.Samfunnsøkonomisk analyse, 2025

Norge ligger høyt i Europa

Ifølge Eurostat var 171 100 personer i Norge sysselsatt som IKT-spesialister i 2025. Det tilsvarer 5,9 prosent av alle sysselsatte, mot 4,5 prosent i 2015 og 5,0 prosent i EU som helhet. Norge ligger på linje med Sveits og Belgia, men et stykke bak Sverige og Finland.

Registertallene fra SSB viser samme utvikling. I de to største IT-yrkesgruppene, IKT-rådgivere og IKT-teknikere, var det 93 133 sysselsatte i fjerde kvartal 2025 – 50 prosent flere enn i 2015, ifølge våre beregninger. I samme periode økte sysselsettingen i alle yrker med 10,6 prosent. Kvinneandelen er fortsatt lav: 22,9 prosent av IKT-spesialistene i Norge er kvinner.

Presset har lettet siden 2022

Veksten har likevel flatet ut. Sysselsettingen i de samme IT-yrkene økte med 7,7 prosent i 2022, men bare med 1,8 prosent i 2024 og 0,6 prosent i 2025. Flere indikatorer viser at rekrutteringspresset har avtatt siden toppen i 2022–2023.

Nav anslår at virksomhetene i 2026 mangler om lag 2 300 personer innen ingeniør- og IKT-fag. I mars samme år var 4 700 personer i denne yrkesgruppen helt ledige eller på tiltak. I september 2026 var det 800 flere enn ett år tidligere. Det var den største økningen blant alle yrkesgruppene, riktignok fra et lavt nivå og delvis drevet av petroleumsbransjen.

For enkeltyrker er tallene små: Nav anslår en mangel på rundt 150 programvareutviklere og rundt 100 i hver av gruppene systemanalytikere og -arkitekter, applikasjonsprogrammerere og nettverks- og systemteknikere. Anslagene har store usikkerhetsmarginer.

Mangelen har ikke forsvunnet – den har flyttet seg

At flere IT-folk er tilgjengelige, betyr ikke at det er lett å finne riktig person. Når norske virksomheter forklarer hvorfor IKT-stillinger var vanskelige å fylle, er det kvalifikasjoner og erfaring som går igjen – ikke bare antallet søkere.

Samfunnsøkonomisk analyse kommer til samme konklusjon i rapporten om arbeidsmarkedet for IKT-spesialister fram mot 2030: Det er erfarne spesialister og eksperter som er vanskeligst å finne, og etterspørselen vokser raskest innen IT-sikkerhet og kunstig intelligens.

Behovet er heller ikke likt fordelt. I NHOs kompetansebarometer for 2025 oppgir 24 prosent av medlemsbedriftene at de har behov for kompetanse innen IKT-fag. Store virksomheter med over 250 ansatte skiller seg ut, og bedrifter i telekom og finans oppgir behovet to til tre ganger så ofte som andre. I Navs bedriftsundersøkelse venter 40,8 prosent av virksomhetene i informasjon og kommunikasjon å øke bemanningen det neste året. Nettoandelen er 33,7, mot 11,1 for alle næringer samlet.

Regnestykket mot 2030

Samfunnsøkonomisk analyse anslår at Norge hadde rundt 116 000 IKT-spesialister i 2024, etter sin egen definisjon. I hovedscenarioet øker tallet med 12 000 fram mot 2030. Legger man til rundt 1 500 ubesatte stillinger i dag og om lag 7 500 som går av med pensjon, blir rekrutteringsbehovet rundt 21 000 personer – eller 37 000 i et høyt scenario.

På tilbudssiden ventes rundt 33 000 nye kandidater med IKT-utdanning, om lag 5 500 i året. Men bare rundt 52 prosent av dem som har IKT-utdanning, jobber som IKT-spesialister. Det effektive tilbudet blir dermed nærmere 17 000, og det dekker ikke behovet selv i hovedscenarioet.

Utdanningstallene peker samme vei. Etter ti år med vekst falt antallet søkere til IT-studier med 22 prosent i 2025, og i 2026 lå det stabilt på rundt 5 500, ifølge Kunnskapsdepartementet. I EU er målet 20 millioner IKT-spesialister innen 2030. I dag er det litt over 10 millioner.

Hva betyr dette for virksomheter som skal rekruttere?

• Rekrutter etter oppgave, ikke etter volum. Mangelen gjelder i liten grad flere hender og i stor grad bestemt erfaring. En presis beskrivelse av hva spesialisten skal løse, gjør det lettere å finne den som faktisk kan det.
• Start tidlig for seniorroller, sikkerhet og KI. Det er her konkurransen om kandidatene er størst.
• Bruk dagens marked til å bygge internt. Når flere kandidater på junior- og mellomnivå er tilgjengelige, kan det lønne seg å ansette og utvikle egne folk nå, før gapet mot 2030 slår inn.
• Kombiner fast og fleksibelt. Innleid spesialistkompetanse kan dekke toppene, for eksempel en sikkerhetsgjennomgang eller en skymigrering, mens faste ansatte bygger kunnskapen over tid.
• Se bredere enn utdanningstittelen. Når bare halvparten av dem med IKT-utdanning jobber som IKT-spesialister, er dokumentert erfaring ofte et bedre filter enn graden.

Tallene beskriver et marked som er i balanse på antall, men i underskudd på erfaring. Det er en annen utfordring enn for tre år siden, og den krever en mer presis rekruttering.

Om tallene

Kildene bruker ulike definisjoner, så tallene kan ikke sammenlignes direkte. Eurostat (171 100) bygger på arbeidskraftundersøkelsene og en bred definisjon av IKT-spesialister. SSB-tallene (93 133) er registerdata for yrkesgruppene IKT-rådgivere og IKT-teknikere, og summene er våre egne beregninger. Samfunnsøkonomisk analyse (116 000) bruker sin egen definisjon. Navs anslag bygger på en spørreundersøkelse blant virksomheter, er avrundet til nærmeste 50 og har vide usikkerhetsmarginer.