Norge har lenge vært et godt land å være IT-spesialist i: høy lønn, fleksible arbeidsformer og arbeidsgivere som konkurrerer om kompetansen. Det meste av dette gjelder fortsatt. Men tallene fra 2025 og 2026 viser også et marked som har roet seg, og der det skal mer til for å skille seg ut. Her er de viktigste tallene for deg som leter etter jobb.

Lønnen ligger godt over snittet

Ifølge SSB tjente IKT-rådgivere i gjennomsnitt 79 380 kroner i måneden i 2025, mot 62 070 kroner for alle yrker. Det er 28 prosent mer. Medianen var 75 410 kroner, mot 55 800 for alle yrker. Spennet er stort: Den midterste halvparten av IKT-rådgiverne tjente mellom 62 500 og 91 670 kroner.

Gjennomsnittlig månedslønn i 2025, kroner
  • Ledere av IKT-enheter107 770
  • Sikkerhetsanalytikere81 800
  • Programvareutviklere81 050
  • Systemanalytikere og -arkitekter80 120
  • IKT-rådgivere samlet79 380
  • Driftsteknikere, IKT68 500
  • IKT-teknikere66 070
  • Alle yrker62 070
Avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus, uten overtid, per heltidsekvivalent. Kilde: SSB, tabell 11418.

Privat sektor betaler best. IKT-rådgivere i privat sektor tjente 81 070 kroner i måneden, mot 69 390 i statsforvaltningen. Lønnsveksten fra 2024 til 2025 var 4,5 prosent, det samme som for alle yrker. Kvinnelige IKT-rådgivere tjente 91,2 prosent av det menn tjente – en mindre forskjell enn i arbeidslivet samlet, der andelen var 87,9 prosent. Kvinner utgjør 23,8 prosent av IKT-rådgiverne.

Lønnsundersøkelsene peker samme vei. I kode24s undersøkelse for 2026, med 2 067 svar, tjente utviklere i snitt 989 336 kroner i året. Respondentene var i snitt 36 år med ti års erfaring. Ifølge Tekna lå startlønnen for nyutdannede i 2025 på 667 641 kroner i privat sektor, 645 514 i kommunal sektor og 606 940 i staten.

Markedet har fått lavere puls

Antallet IT-jobber vokste kraftig fram til 2022. Siden har veksten nesten stoppet opp.

Vekst i antall sysselsatte IKT-rådgivere, fjerde kvartal
  • 202210,0 %
  • 20236,0 %
  • 20242,3 %
  • 20251,0 %
Endring fra året før. Kilde: SSB, tabell 12554. Egne beregninger.

Samtidig øker ledigheten. I september 2026 var 4 539 personer i yrkesgruppen ingeniør- og IKT-fag helt ledige, 1,5 prosent av arbeidsstyrken. Det er 13 prosent flere enn året før, mens ledigheten totalt falt med 4 prosent. Økningen gjelder både ingeniører, blant annet i petroleum, og IKT-yrkene. Nivået er likevel lavt.

Det betyr ikke at det er tomt for stillinger. I september 2026 ble det lyst ut 3 525 nye stillinger i ingeniør- og IKT-fag, 10 prosent flere per virkedag enn ett år tidligere. I offentlig sektor er det fortsatt krevende å rekruttere: Blant statlige virksomheter som rekrutterte IKT-spesialister i 2025, hadde 76,1 prosent problemer med det. I næringslivet var andelen langt lavere.

Erfaring, sikkerhet og KI er billetten inn

Når arbeidsgiverne har flere søkere å velge mellom, blir de mer selektive. Samfunnsøkonomisk analyse peker i sin rapport om arbeidsmarkedet for IKT-spesialister fram mot 2030 på at erfarne eksperter er vanskeligst å finne. Etterspørselen etter systemarkitektur, dataanalyse og sky er stabil, mens IT-sikkerhet og kunstig intelligens ventes å vokse raskest. Rapporten peker også på at flere virksomheter bygger kompetanse internt i stedet for å leie inn konsulenter.

KI er allerede en del av hverdagen: Ifølge Navs bedriftsundersøkelse bruker 89,9 prosent av virksomhetene i informasjon og kommunikasjon kunstig intelligens, mot 53,2 prosent i næringslivet samlet. I NHOs kompetansebarometer oppgir 24 prosent av medlemsbedriftene at de trenger IKT-kompetanse, oftest store virksomheter og bedrifter i telekom og finans.

Hybrid er normalen

Ni av ti IKT-rådgivere har en form for hjemmekontor, ifølge SSBs arbeidskraftundersøkelse for 2025, mot 42,9 prosent av alle sysselsatte. Men andelen som jobber hjemmefra halve tiden eller mer, har falt fra 42,6 prosent i 2022 til 23,3 prosent. Bare 4,9 prosent jobber kun hjemmefra. I kode24s undersøkelse jobber 72 prosent av utviklerne hjemmefra minst én dag i uka, i snitt 2,6 dager, mens 7 prosent jobber helt fjernt. Regn derfor med hybrid som utgangspunkt – helt fjernarbeid er unntaket.

For deg som kommer fra utlandet

Norsk IT er allerede internasjonalt. I fjerde kvartal 2025 var 18,7 prosent av IKT-rådgiverne innvandrere, opp fra 15,9 prosent i 2020. Innvandrere sto for 28 prosent av veksten i yrket i samme periode, og 43 prosent av dem kom til Norge for å jobbe.

Språket er likevel en terskel. En analyse fra Nordic Tech Jobs av 2 058 norske tech-annonser fra januar til september 2026 viser at 20,7 prosent var skrevet på engelsk, men bare 18,1 prosent var på engelsk og stilte ikke krav om norsk. 43,9 prosent ba uttrykkelig om norsk, og 21 prosent nevnte sikkerhetsklarering, som ofte forutsetter tilknytning til Norge. Oppstartsselskaper var langt mer åpne for engelsk enn andre arbeidsgivere.

Borgere av EU/EØS trenger ikke arbeidstillatelse, men må registrere seg. Kommer du fra et land utenfor EU/EØS, kan du søke oppholdstillatelse som faglært. Det krever et konkret jobbtilbud fra en norsk arbeidsgiver, normalt i full stilling, og utdanning på fagskole- eller universitetsnivå eller særlige kvalifikasjoner. Lønn og arbeidsvilkår må ikke være dårligere enn det som er vanlig i Norge. Der det ikke finnes tariffavtale, er minstelønnen 545 400 kroner i året for stillinger som krever bachelorgrad, og 624 700 kroner for stillinger som krever mastergrad. I 2025 innvilget UDI 3 593 slike tillatelser, flest til borgere av Storbritannia, India, Ukraina og USA.

Hva betyr dette for deg?

Lønnen er høy og stillingene finnes, men markedet er mer selektivt enn for tre år siden. Det lønner seg å vise nøyaktig hva du kan.

Om tallene

SSBs lønnstall er gjennomsnittlig månedslønn per heltidsekvivalent, med avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus, men uten overtid. IKT-rådgivere er yrkesgruppe 25 i SSBs yrkesstandard, der de fleste utviklere inngår. Navs yrkesgruppe ingeniør- og IKT-fag omfatter også ingeniører utenfor IT. Tallene fra kode24, Tekna og NHO er spørreundersøkelser, og analysen fra Nordic Tech Jobs er en kommersiell gjennomgang av stillingsannonser. Beregningene av vekst og andeler er våre egne, basert på SSBs tabeller.

Kilder

  1. SSB: Statistikkbanken, tabell 11418 – yrkesfordelt månedslønn, og statistikken Lønn, 5. februar 2026.
  2. SSB: Statistikkbanken, tabell 12554 – sysselsatte etter yrke og innvandringskategori. Egne beregninger.
  3. SSB: tabell 13999 og tabell 14147 – hjemmekontor, arbeidskraftundersøkelsen 2025.
  4. SSB: tabell 10860 og tabell 14936 – rekruttering av IKT-spesialister i staten og i næringslivet, 2025.
  5. Nav: Hovedtall om arbeidsmarkedet, september 2026.
  6. Nav: Bedriftsundersøkelsen 2026, figurer og tabeller.
  7. Samfunnsøkonomisk analyse: Arbeidsmarkedet for IKT-spesialister fram mot 2030, rapport 6-2025, mars 2025.
  8. NIFU for NHO: NHOs kompetansebarometer 2025, NIFU-rapport 2026:4, februar 2026.
  9. kode24: Norske utvikleres lønn i 2026, 4. august 2026, og 7 av 10 utviklere har fortsatt hjemmekontor, 24. august 2026.
  10. Tekna: Lønnsutvikling 2025: moderat vekst, 10. februar 2026.
  11. Nordic Tech Jobs: Do you need Norwegian or Swedish for tech jobs in 2026?, 23. september 2026.
  12. UDI: Skilled workers, Pay and working conditions in Norway og innvilgede arbeidstillatelser 2025.